En vel planlagt hoffe nummer 2 - Nanna
Etter at vi fikk vår første hovawart i 2003 så gikk det vel ikke så alt for lang tid før både jeg og oppdretter kom inn på tanken om en hoffe nummer 2.
Men jeg var ganske så bestemt på at først ville jeg at Chrizto (vår første) skulle bli voksen. Noe sa meg at når Chrizto var fem år ville både han og vi være klar for en til i flokken.
Da Chrizto nærmet seg fire år kjente jeg valpesuget sterkt, men likevel måtte jeg holde tilbake pga at det ikke passet inn å få valp da. Jonny var på dette tidspunktet helt i mot at vi skulle få en til. Så her måtte det bearbeidelse og kvinnelist til.
Oppdretter Ellen Alexander var gått i gang med planlegging av kull. Kull på en flott tispe som jeg for lenge siden hadde sagt jeg ønsket valp etter. Hun begynte å snakke veldig mye om at nå var tiden inne for Chrizto til å få en lekekamerat, men nå hadde hun verken Jonny eller meg med seg på det. Så sendte hun bilder av hannen hun skulle bruke – vi var helt fortapt med det samme. Tanken på en til hund fikk lov å modnes, selv om jeg egentlig tror at den prosessen var satt i gang for lenge siden.
I oktober 2007 kom oppdretter på besøk til oss i forbindelse med NKK utstilling i Tromsø. Her la hun inn sin ”søknad” om å ha oss som halvt fôrverter. Dette fordi hun var helt bestemt på at vi skulle ta en tispe neste gang, mens vi var mer innstilt på en til hannhund – og denne gang en blond. Men tanken på en tispe som skulle brukes i avl var skremmende! Det å vite at man må sende henne i fra seg ved parring og valping var utenkelig.
Etter å ha tenkt mye på det og diskutert oss i mellom og med naboene (svigermor og svigerfar), kom vi endelig fram til at vi skulle få en liten tispe til gården.
Lille Nanna ble født 9. mars i 2008. Hun var førstefødt akkurat som Chrizto – og av en eller annen grunn visste jeg at det måtte bli henne som skulle komme til oss. Likevel brukte jeg litt tid på å bestemme meg, men hele tiden var det noe som sa at hun ville være riktig for oss og vi for henne.
Jeg reiste ned for å besøke Nanna rundt 20. april – og ble fullstendig forelsket! 4 dager fikk jeg sammen med henne og hennes fantastisk flotte søsken, og det var utrolig tungt å dra derfra! Men jeg hadde noen herlige solfylte dager med mange bilder å ta med meg hjem til Tromsø.
Pga uforutsette ting måtte jeg hente Nanna litt før planlagt, men at hun var klar for det var ingen tvil. Hennes møte med flyplassen tok hun på strak pote og med den største selvfølgelighet. Det var helt utrolig å se på den lille bylten som bare satt og observerte alle folkene som gikk forbi, på den mest hektiske dagen på Gardemoen som jeg noen gang har opplevd. Det var jo ikke tvil om at det lille nøste tiltrakk seg en del oppmerksomhet – noe hun satte stor pris på helt til hun bare var nødt til å få med seg alt annet som skjedde rundt henne.
Flyturen hjem gikk helt fantastisk. Nanna måtte stå i en valpebag på gulvet mellom bena mine hele veien. Hun var bare helt utrolig rolig og ikke en lyd.
Da vi kom hjem sto en veldig nysgjerrig Chrizto og ventet. Han kom nok litt brått på henne da jeg satt henne ned på stuegulvet, for da pilte hun bak sofaen. Men den lille damen var ikke så lettskremt likevel, hun kom snart fram og etter et par minutter hang hun i ørene på han.
Det viste seg fort at Nanna var en meget travel liten dame. Hun trodde nok hun hadde svært liten tid og alt måtte oppleves og oppdages NÅ! Det første døgnet hadde hun knapt øynene igjen – det var full rulle dag som natt.
Valper er valper, finner på mye rart og må passes på med et våkent blikk. Hadde et vagt minne om at Chrizto også var en liten pøbel som valp til tider, men han var nok bare barnemat i forhold til den lille damen vi hadde fått i hus. Ikke bare at hun var mer aktiv, men hun var også mye mer bestemt. Ingen tvil om at vi her skulle få oss noe å bryne oss på.
Forholdet mellom Chrizto og Nanna blomstret mer og mer som dagene gikk. Chrizto var og er fortsatt den mest tålmodige hunden vi kan tenke oss. Han godtar alt for mye av den lille damen, og når han skal sette henne på plass så gjøres det forsiktig og bestemt.
Selv om Nanna er en selvstendig dame på mange områder så er hun blitt svært avhengig av Chrizto. Hun dilter etter han hvor enn han går, og sjekker han noe så må hun også det. De er fantastisk søte å se på når de styrer ute sammen.
Vi har laget en hundegård som gjør at hundene har ca 270 kvadratmeter å boltre seg fritt på. Det er så herlig å kunne bare lukke opp verandadøren og la de springe ut, kose seg og strekke seg ut. Jeg mener og tro at vi har lagt opp forholdene til hundene så godt det lar seg gjøre – og vet at de har det veldig bra.
I det jeg sitter og skriver dette er Nanna snart 7 måneder. Hun er enda mer aktiv nå og krever sitt. Det tyder på at hun blir en flott dame, og vi gleder oss til å få besøk av mormor (oppdretteren) 17. – 20. okt. Da skal Nanna på sin første utstilling, så det blir spennende!
Vi har fleipet mye rundt kallenavn på vår lille prinsesse. Hun har nok fått noen litt trasige kallenavn, men de sies med kjærlighet skal vite. Det mest brukte er krapylet – sier nok sitt…
Men når alt kommer til alt så er hun banet vårt og kalles vel helst snuppeluppa og andre godord. Heldigvis er hun også blitt svært så kosete og oppsøker deg mer enn gjerne for oppmerksomhet og kjærlighet.
I dag, lørdag, våknet jeg litt før syv med at Nanna var og hentet noe på kjøkkenbenken.
Prøvde å få henne til å legge seg – uten hell. Så fikk hun gå ut en tur og surre litt rundt – og etter 45 minutter la hun seg ned og sovnet som en stein… Mens jeg er våken og ikke helt hva jeg skal gjøre når alle andre i huset sover. Vel det er ikke første gang, og jeg er redd det ikke blir siste gang heller.
Om ikke så mange månedene kommer utfordringen med løpetid. Dette er vel kanskje det eneste minuset med å ha en hannhund og en tispe. Men jeg tror nok det skal gå bra, og vi finner nok ut en grei løsning rundt dette også.
På grunn av årstiden vi fikk Nanna, så har hun vært med på fjellturer mye tidligere enn Chrizto fikk. Det ble en del multebærturer i sensommer, og tabbet meg virkelig ut da jeg ga Nanna multebær – etter dette måtte jeg plukke om kapp med henne. I ettertid er hun begynt å spise alt av bær når vi er ute i skogen og hjemme spiser hun jordbærene våre… Enn at jeg kunne være så dum!
Det blir spennende å se hvordan den lille prinsessen vår utvikler seg. Hun ser ut til både å bli svært vakker, lærevillig, sosial – men også utspekulertJ
